Slik merker du opp parkeringsplassen din korrekt i 2025

Parkeringsforholdene i Norge er i stadig endring. Bilene blir større – dagens gjennomsnittsbil er betydelig lengre og bredere enn for noen tiår siden. Elbiler har dessuten økt i antall, noe som skaper behov for ladestasjoner og ekstra plass for ladekabler. Samtidig stilles det strengere krav til universell utforming og tilgjengelighet. For bedrifter, borettslag og institusjoner er det derfor avgjørende å ha en korrekt oppmerket parkeringsplass – både for å overholde gjeldende regler og anbefalinger, og for å gi brukerne en god og sikker opplevelse. Nedenfor går vi gjennom norske retningslinjer for utforming, skilting og oppmerking av parkeringsplasser, og hvordan du praktisk går frem for å merke opp din parkeringsplass riktig.

Dimensjoner og utforming av parkeringsplasser

Det finnes ingen eksakt lovbestemt standard for størrelsen på en parkeringsplass i Norge, men Plan- og bygningsloven med tilhørende teknisk forskrift (TEK17) krever at parkeringsarealer skal være tilstrekkelig egnet til sin funksjon.Dette funksjonskravet har i praksis blitt tolket gjennom anbefalinger fra forskningsinstitusjoner og rettsavgjørelser. I 2021 slo en lagmannsrettsdom fast at en standard parkeringsplass bør være minst 2,5 meter bred og 5,0 meter lang.Enda viktigere: nyere anbefalinger fra 2023 har oppjustert bredden noe for å møte utviklingen med større biler.

Generelt anbefales følgende mål for personbil-parkering i dag:

• Vinkelrett parkering (90°): Ca. 2,6 m bred og 5,0 m lang for en vanlig biloppstillingsplass. Tidligere var 2,5 m standard, men SINTEF anbefaler nå 2,6 m bredde for å sikre at man kan åpne dørene komfortabelt på begge sider av bilen. Mange nye anlegg øker gjerne bredden ytterligere (opp mot 2,7–3,0 m) for å imøtekomme store SUV-er og elbiler, noe som gjør det lettere å komme inn og ut av kjøretøyet. Lengden på 5,0 m anses som et minimum; har man plass, kan ~5,5 m gi ekstra romslighet.

• Parallelle plasser langs vei: Båser langs en kjørevei bør være rundt 2,0–2,5 m brede og 6,0–7,5 m lange. Den store lengden er nødvendig for å kunne manøvrere bilen inn og ut av luken. 6 meter lengde per bil kan fungere som et absolutt minimum, men ~7 meter anbefales der det er mulig for å unngå at bilene står for tett.

• Skråparkering (45–60°): Plasser på skrå kan ofte ha litt smalere bredde, typisk 2,3–2,6 m, ettersom vinkelen gjør det lettere å åpne dørene. Husk at skråstilte plasser opptar mer lengde langs rekken – planlegg området så det er tilstrekkelig manøvreringsareal bak bilene.

• Handikapparkering (HC): Minst 4,5 m bred anbefales for parkeringsplasser reservert for forflytningshemmede. Norske regler krever at et visst antall plasser skal tilrettelegges for forflytningshemmede ved bygg med offentlig adgang og i boligbygg med heis​. Standard størrelse for HC-plasser er gjerne omkring 4,5 x 6,0 m. Den ekstra bredden (og ofte litt økt lengde) gir rom for rullestol, walker eller heis ved siden av kjøretøyet, slik at personer med funksjonsnedsettelser kan komme ut og inn av bilen uten problemer. I praksis betyr dette en vanlig parkeringsbås med en tilstøtende fri sidelomme eller skravert felt.

• Lastebil- og varebilparkering: Større kjøretøy krever bredere og lengre oppstillingsplasser. For varebiler og lette lastebiler kan man legge til rette for bredde omkring 3,0–3,5 m, mens tyngre lastebiler kan trenge opptil 3,5–4,0 m bredde
  . Lengden må også økes betraktelig; en lastebil kan fort trenge 8–10 m eller mer avhengig av type. Sørg for at slike plasser har tilstrekkelig takhøyde og rom for manøvrering.

• Plasser inntil vegger eller søyler (hindringer): Husk at faste hindringer ved siden av en parkeringsplass krever ekstra bredde. Dersom en plass har en vegg, stolpe eller annen konstruksjon tett inntil den ene siden, bør bredden økes. SINTEF anbefaler minst 3,0 m bredde med hindring på én side og 3,3 m med hindringer på begge sider. En frittstående søyle som kun opptar en del av lengden kan i noen tilfeller klare seg med rundt 2,8 m til søylens overflate, men er det en full vegg eller annen stor begrensning, er 3,0 m et tryggere minimum. Disse målene tilsvarer ca. 70 cm fri klaring på hver side av en bil på 1,8–1,9 m bredde. Poenget er å sikre at fører og passasjerer kan åpne dørene og bevege seg rundt bilen uten å skrape borti hindringer.

Tips: I trange parkeringskjellere med søyler bør man male tydelige kantlinjer eller markere sikkerhetssoner rundt søylen. Dette gjør det lettere for bilførere å se og overholde den ekstra bredden som er. Vurder også å bruke skråstilte plasser ved vegger for å lette innkjøring.

Til syvende og sist bør du vurdere hva slags kjøretøy som oftest skal bruke plassen, og om det finnes spesielle behov. Det er bedre å planlegge litt romsligere båser enn absolutt minimum – da unngår du småbulker og misnøye. Biler har vokst i snitt fra 169 cm til 184 cm i bredde fra 1992 til 2021, og trenden fortsetter. Å ta høyde for fremtidens bilstørrelser og behov når du oppmerker parkeringsplassen, vil lønne seg på sikt.

Skilting: tydelige skilt for regler og forbehold

Korrekt oppmerking handler ikke bare om linjer i asfalten, men også om riktig skilting. I Norge er skilting juridisk bindende, mens oppmerking på bakken fungerer som et visuelt supplement​. Det vil si at skilt angir hvilke regler som gjelder, for eksempel hvem som kan parkere og i hvilke tidsrom, mens oppmerkede linjer og symboler hjelper bilisten å se hvor bilen skal plasseres.

Noen viktige punkter om skilting av parkeringsplasser:

• Tillatt eller forbudt parkering: Skal du etablere en ny parkeringsplass eller -område langs offentlig vei, må det ofte skiltes. Et P-skilt (parkering tillatt) markerer at det er lov å parkere i området​. Hvis parkering ikke er tillatt et sted, skal det angis med forbudsskilt – typisk det runde røde skiltet med blå bakgrunn og rød skråstrek (parkering forbudt) eller kryss (stans forbudt). På private områder kan man benytte skilt med tilsvarende symboler. Husk at forbud mot parkering må skiltes for å kunne håndheves; kun gul oppmerking på kantstein (uten skilt) er ikke tilstrekkelig for å ilegge gebyr på privat grunn, selv om gul stripe ofte brukes på offentlig vei for å indikere parkeringsforbud.
• Reserverte plasser: Dersom enkelte plasser er reservert for bestemte brukere – for eksempel gjesteparkering, beboerparkering, elbil-lading, familier med små barn osv. – må dette fremgå av skilt. Ofte gjør man dette med underskilt under P-skiltet, eller med et eget skilt. For eksempel kan et skilt angi "Reservert elbil under lading" med et elbil-symbol, eller "Gjester 2 timer". Sørg for at teksten eller symbolet tydelig kommuniserer hvem plassen er forbeholdt. Uten korrekt skilting risikerer man misbruk av reserverte plasser.
• Handikapparkering: Plasser for forflytningshemmede skal alltid skiltes tydelig med det internasjonale rullestol-symbolet. Byggteknisk forskrift krever at HC-plasser både skiltet og merket på bakken​. Det vil si at ved den aktuelle plassen skal det stå et skilt (gjerne et blått skilt med hvit rullestolsymbol, eller et P-skilt med underskilt som viser rullestolsymbol og evt. tekst "forflytningshemmede"). I tillegg skal selve parkeringsfeltet merkes med et malt symbol av en rullestol på asfalten. Skiltets betydning gjelder uansett; en HC-plass reservert ved skilt er forbeholdt dem med gyldig parkeringstillatelse, selv om merkingen på bakken skulle mangle eller være slitt bort​.

• Informasjonsskilt ved innkjøring: På større parkeringsområder (f.eks. kjøpesentre, sykehus) som har bestemte vilkår for parkering, skal det ved innkjøringen stå et opplysningsskilt om vilkårene​. Parkeringsforskriften av 2017 krever at private og offentlige parkeringsplasser åpne for allmennheten har en skiltplan som oppfyller visse standarder. Dette innebærer at skiltene må følge offentlig standard utforming (ofte lik de skilt som Statens vegvesen bruker)​. Skilt ved innkjøringen bør opplyse om eventuelle avgifter, tidsbegrensninger, parkeringsskiver, eller kundebetingelser. For eksempel: "Maks 3 timer parkering, 08–18 (P-skive påkrevd). Gebyr ved overtredelse." Slik informasjon skal også gjentas inne på området der det er relevant, men innkjøringsskiltet er viktig for at bilistene skal være informert idet de kjører inn.

• Synlighet og plassering: Sørg for at skilt er plassert slik at de er godt synlige både i dagslys og mørke. Unngå at trær, søyler eller andre hindringer blokkerer utsynet til skiltene. Monter gjerne skilt i øyehøyde for førere (omtrent 1,5–2 m over bakken) og så nær den aktuelle parkeringsplassen eller området som mulig. For HC-plasser og andre reserverte felt bør skilt stå rett ved eller foran plassen de gjelder. For skilt som gjelder et helt område (f.eks. betalingsparkering) kan de stå ved innkjørselen eller godt synlig inne på plassen.

Visste du? Ifølge parkeringsreglene må bilførere parkere som anvist ved skilt eller oppmerking, og innenfor oppmerket felt der dette. Det betyr at dersom du har oppmerket felter, kan du forvente at bilene plasseres innenfor linjene. Tydelige, standardiserte oppmerkinger og skilt gjør det enklere for bilistene å følge reglene og reduserer faren for feilparkering.

Oppmerking av parkeringsfelt – materialer og metoder

Når skiltene er på plass og dimensjonene for oppstillingsplassene er planlagt, gjenstår selve oppmerkingen i bakken. Korrekt oppmerking består som regel av malte linjer som avgrenser hver parkeringsbås, samt eventuelle symboler (for eksempel rullestolsymbol for HC-plass eller elbilladesymbol). I noen tilfeller merkes også hele eller deler av feltet i en avvikende farge (f.eks. blå bakgrunn i HC-plasser eller grønn bakgrunn i ladeplasser) for å tydeliggjøre bruken, men dette kommer i tillegg til de påkrevde linjene og symbolene. Her er hva du bør vite om oppmerkingsmateriell og metode:

Maling eller termoplast? Valg av oppmerkingsmateriale

Det finnes ulike materialer for å merke opp parkeringsplasser:

• Vejmerking-maling: Tradisjonell vegmaling (veioppmerkingsmaling) er den klassiske og rimeligste metoden for å male linjer på asfalt eller betong. Den er lett å påføre med sprøyte, rulle eller pensel og tørker relativt raskt (avhengig av typen, ofte i løpet av minutter til få timer). Ulempen er at maling slites raskt av – typisk innen 6–12 måneder under norsk klima og daglig bruk​. Hyppig brøyting om vinteren og bruk av piggdekk kan ytterligere forkorte levetiden. Dette betyr at dersom du bruker vanlig maling, må du være forberedt på å ettermale minst én gang i året for å opprettholde tydelige linjer.
• Termoplast (prefabrikkerte striper og symboler): Termoplastisk oppmerking er et mer holdbart alternativ. Dette er ferdig utstansede striper og symboler laget av termoplastisk materiale (for eksempel PREMARK®) som smeltes fast i asfalten ved oppvarming​. Termoplast har en levetid på typisk 4–8 år før det må fornyes, altså 6–8 ganger lengre holdbarhet enn maling under normale forhold​. Materialet tåler bensin, olje, kjemikalier, frost og snø uten å forvitre, og har gjerne innebygde refleksglassperler for synlighet i mørket​. Oppmerking med termoplast koster mer enn maling og krever bruk av en gassbrenner for montering, men på sikt kan det være mer økonomisk siden det ikke må fornyes like ofte​. Mange kommuner og profesjonelle aktører bruker i dag termoplast på parkeringsplasser, gangfelt og andre veioppmerkinger for å få et slitesterkt resultat​.
• To-komponent epoxy eller kaldplast: Dette er spesialiserte malingstyper (epoksy, polyuretan eller kaldplast) som blandes ut rett før påføring. De herder til en svært solid og kjemikaliebestandig markering. Holdbarheten er bedre enn vanlig maling (anslagsvis 3–5 år), men ikke helt på nivå med termoplast​. Ulempene er at de er dyrere i innkjøp og mer krevende å legge – ofte trenger man profesjonelt utstyr og erfaring for å få et godt resultat. For vanlige parkeringsplasser er dette sjelden nødvendig, men det kan vurderes i parkeringshus eller steder med svært høy slitasje (for eksempel truckkjøringsområder i lagerbygg).

Hva bør du velge? For de fleste private parkeringsplasser og mindre anlegg vil maling være tilstrekkelig, så lenge man er klar over at linjene må vedlikeholdes jevnlig. Maling er også enklest å gjøre selv. Har du derimot et større område med høy trafikkmengde, eller ønsker å slippe vedlikehold på flere år, kan termoplast lønne seg. Termoplast egner seg også godt for symbolske markeringer (som piler, tekst, symboler) da man kan kjøpe disse ferdig utformet og bare smelte dem fast. Ofte kan en kombinasjon brukes: for eksempel male opp linjer, men legge termoplastiske symboler (rullestol, elbil-logo osv.) for ekstra slitestyrke på symbolene.

Vedlikehold og kontroll

En oppmerket parkeringsplass krever noe vedlikehold over tid:

• Årlig inspeksjon: Gå over området minst én gang i året (gjerne etter vinteren) for å sjekke status på linjer og symboler. Er de blitt bleke, utydelige eller slitt bort av brøyting? Svake oppmerkinger bør friskes opp så snart som mulig – ifølge Statens vegvesen kan ikke svak oppmerking overstyre, men tydelige linjer forebygger feilparkering.
• Etterfyll maling: Om du brukte maling, planlegg for jevnlig ettermaling. Ofte er det nok å male opp annenhver vår for å holde linjene tydelige, men i trafikkerte anlegg kan det være nødvendig årlig. Sørg for å bruke samme farge og bredde som opprinnelig for et enhetlig utseende.
• Rask utbedring: Hvis en viktig markering blir borte – f.eks. HC-symbol eller pilretning – og det kan skape misforståelser, utbedre dette snarest. Midlertidig kan du bruke veimerkespray (sprayboks) som fås kjøpt, før du får utført en permanent oppmaling.
• Hold området rent: Fei og fjern grus jevnlig. Smuss og grus kan slite ned malingen raskere, og det kan dekke over oppmerkingen. Ren asfalt gir best synlighet.
  Vurder nye behov: Over tid kan bruksmønsteret endre seg. Kanskje det blir flere elbiler som trenger ladeplass, eller dere får behov for motorsykkelparkering. Vær åpen for å justere oppmerkingen ved behov – det er bedre å male om linjene enn å beholde en upraktisk løsning. Husk at eventuelle endringer også må reflekteres i skiltingen med en gang de trer i kraft.

Oppsummering

En korrekt oppmerket parkeringsplass skaper orden, sikkerhet og tilgjengelighet. I Norge bør man følge anbefalte dimensjoner (rundt 2,6 x 5 m per bil, bredere for HC og ved hindringer) for å imøtekomme dagens og morgendagens kjøretøy​. Skiltingen må være tydelig og i henhold til regelverket, da skiltet i praksis bestemmer hvem og hvordan det er lov å parkere​. Oppmerkingen på bakken – linjer, symboler og fargefelt – hjelper bilistene å parkere riktig innenfor begrensningene. Ved valg av materiale står man gjerne mellom rimelig, men mindre holdbar maling (ca. 1 års varighet) og dyrere, men langt mer holdbar termoplast (4–8 års varighet)​. Uansett metode er godt forarbeid essensielt: rent underlag, nøyaktig oppmåling og riktig påføringsteknikk gir et resultat som både ser profesjonelt ut og varer lenge.

Med riktig oppmerking og skilting vil parkeringsplassen din oppfylle norske krav og standarder, samtidig som den blir brukervennlig for alle – enten det er foreldre med barnevogn, elbileiere som skal lade, eller personer med funksjonsnedsettelser som trenger ekstra plass. En godt merket parkeringsplass er en investering i sikkerhet, tilgjengelighet og trivsel for alle brukere.